"Made In Drammen", heter en strålende fin bok.
"Industrihistorie fra en Østlandsby" er undertittelen.
Utgitt av Drammen Rotary i 2011.
Skrevet av Per Otto Borgen og Reidar Heieren.

Vi har gjort direkte avskrift av boka;
Christian Wriedt hadde noen av landets beste ølkjellere.

Chr. Wriedts Bryggeri & Mineralvandfabrik
1858 - 1958

For omkring hundre år siden var det hele 12 bryggerier i Drammen. P.Ltz. Aass var klart det største, men Wriedts Bryggeri var gjennom 100 år en arg konkurrent. Det hele endte med at Aass kjøpte - og nedla - Wriedts Bryggeri.

     Det var i 1858 at Christian Wriedt grunnla Chr. Wriedts Bryggeri & Mineralvandfabrik, på en 9 mål stor tomt i Øvre Storgate 35. Ved hans død i 1882 ble bryggeriet overtatt av sønnen Gustav Wriedt (1852-1907) som var utdannet i bryggerfaget. Han moderniserte og bygget blandt annet nye kjellere, som ble regnet for noen av de beste ølkjellere i landet. I 1895 anla han også mineralvannfabrikk ved siden av bryggeriet. På et tidlig tidspunkt innførte han 8 timers dag for sine ansatte, han var et meget aktivt medlem av Drammens Arbeiderforening, og i 1898 holdt han festtalen da foreningen tok initiativet til et demonstrasjonstog 1. mai for 8-timers dagen.
     I 1880 hadde han sammen med overlærer Album og politiassistent Wulfsberg dannet "Åskommitèen" for å ivareta borgernes interesser i Bragernesåsen m.h.t. beplantning, bygging av spaserveier, og senere oppføring av Åspaviljongen. På 1900-tallet var han bosatt i Rude-gården (Nedre Strandgate 9) vis-a-vis konkurrenten, Aass Bryggeri.
     Ved Wriedts død i 1907 gikk selskapet over til aksjeselskap med Haagen Cappelen som disponent, og da denne i 1914 overtok ledelsen av Tønsberg Bryggeri, kjøpte Thor Lilloe (1869 - 1930) aksjemajoriteten sammen med Sverre og Sigurd Lilloe, med Thor som adm. direktør. I 1930-årene ble dennes sønner Arnt og Thor Lilloe hhv. direktør og driftsleder. Arnt Lilloe var utdannet på Jørgensens Laboratorium i København og senere i to år på Braurerei Hochschule i Berlin. Bryggeriets eiendom var opprinnelig på 14 mål og bygningene lå på begge sider av gaten i Øvre Storgate 35. På oversiden lå selve bryggeriet med tapperi, skylleri og kjeller, på den annen side malteriet, snekker- og mekanisk verksted, smie, kontorlokaler og privatbolig. I bryggerhuset, hvor maltet ble forsukret og kokt med humle, var såvel vegger som den store bryggepanne og mæskekaret holdt i hvitt. Herfra førtes ekstrakten over i gjærkjelleren, hvor ølet ble tilsatt gjær. Hovedgjæringen foregikk i gjæringskarene som stod innmuret ved siden av hverandre i lange rekker. Derfra gikk turen ned i kjelleren, som lå 6 meter under gatenivå og var et imponerende anlegg få bryggerier i Skandinavia kunne oppvise maken til. Den ble bygget i 1870-80 årene og kostet da kroner 200.000, dengang en meget anselig sum.
     I kjellersalene, med de hvelvede takbuer, sto i lange dobbelte rekker store, hvite aluminiumstanker i hvilke ølet ble slanget ned fra gjærkarene og hvor det ble stående i 2-3 måneder for ettergjæring og klarning. Bryggeriet var et av de første i landet som innstallerte lagertanker av aluminium. Gjennom en underjordisk ledning ble ølet ført til tapperi- og skylleri-bygningen, hvor det gjennom Pinstoftes tappemaskiner ble fylt på flasker, som så korket og forsynt med etiketter vandret ut i ekspedisjonsrommet, hvorfra det igjen pr bil eller hest ble bragt ut til forhandlere og konsumenter. Kapasiteten var 48.000 flasker pr. dag på to tappekolonner. Bedriften beskjeftiget på slutten av 1930-årene 30 ansatte. Bryggeriet hadde såvidt å feire sitt 100-års jubileum da det i 1958 ble overtatt av P. Ltz. Aass Bryggeri og nedlagt.

Skrevet i boka av Per Otto Borgen.