"Skipsbyggere i Drammen"  "Tiden før 1900" Bind 1.

.. heter en strålende fin bok, skrevet i 1972.
Utgitt av "Drammen Slip & Verksted"

Her er avskrift fra bokens side269, i kapittelet
"De store omveltninger. 1800 årene"

     Eneiendommelig foreteelse var gutteslagsmålene på isen om vinteren. De foregikk mellom bydelene, og det gikk temmelig vilt for seg når Strømsø- og Tangen-korpen møttes med Branes-korpen. Våpnene var lange stokker som kunne sette ganske kraftige spor etter seg.
     Men den største festen var nok St. Hansfeiringen oppe på St. Hansbergene. Da kunne det komme folk sammen fra hele byen. God tid i forveien var det samlet sammen til et mektig bål. Det var alt mulig rask, også gamle småbåter. Peter Høeg forteller at ungdommen engang endog hadde fått en gammel lørje av en kjøpmann. Den var stor, så giveren følte seg trygg på at den ville bli liggende. Men de unge visste råd. Med hjelp av noen sjøfolk delte de den i fire, og under jubel og sang ble den fraktet opp på Tangensbergene.
     Det er farve over beretningene om St. Hansfeiringen her i gamle dager. Det var nesten som et marked. Telt og boder ble satt opp i to rekker, og her kunne en få kjøpt øl og vin, i eldre tid visstnok også brennevin. Det var kaker og andre lekkerier, og kaffekjerringene sørget for varmt drikke. Og når bålet ble tent, var snart dansen og annen "muntrasjon" i full gang. Imens vandret byens unge damer og herrer arm i arm i lange rekker omkring danseplassen og mellom butikkrekkene, "alle nyfigne efter at kaste et Blik ind i de eiendommelige, ukjente Mysterier".
     Omkring klokken ti trakk denne delen av publikum seg tilbake sammen med andre som nødig ville bivåne den videre utvikling av festen. De ble da avløst av matrosene fra Skipslaget. Det var "lystige, livsglade Fugle, oplagte til alskens Moro og i Almindelighed vel forsynede med Penge og Brændevin; og med dette utrolige, letfængelige Folkefærd kom der snart en ganske anden Farve over det hele Liv deroppe blandt de mørke Graner. Landkrabber og Sjøfolk blandedes mellem hverandre, og de siste lot det ikke mangle paa ivrig Kurtisering av Pigerne, som sjelden stillede sig afvisende ligeoverfor de kjække, glade Gutter, der i Regelen var øvede Kurtisører og flotte Dansere og derhos ikke vølede Penge". Det varte ikke lenge før skinn-syken begynte å ulme blandt landkrabbene, og det kunne slå ut i blodige oppgjør, når alkoholen hadde gjort sin gjerning.
     St. Hansfeiringen på Tangen går utvilsomt langt tilbake. Men etterhvert begynte glansen å blekne. Avholdsbevegelsen har kanskje gjortsitt. I 1850-årene begynte festene å ebbe ut, for å opphøre helt en tyve år senere.

Alt over er ren avskrift fra nevnte bok.